Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Kaizerdag

På toget 🙂

29 februar var det skuddårsdag og Kaizerdag. Hvor bra er ikke det?
Veldig bra vil jeg si.
Sigg og jeg dro inn til Oslo 9.30 fordi vi ikke hadde noe annet å gjøre, og de andre i reisefølget vårt var på skolen. De skulle ankomme Oslo med 17.45-toget.

Første punkt var frokost slash lunsjspising.
Deretter var det en ekspedisjon for å finne Sentrum Scene. Vi gikk i riktig retning men ikke helt, så vi endte opp på Grønland. Så vi snudde, gikk litt tilbake, over en gate. Og der var det! Arbeidersamfunnets plass var helt øde og man måtte gå helt opp til døra før man så en plakat om at her skulle Kaizers spille. So mission complete!

Me har funne Sentrum Scene!

Tuslet tilbake til Trafikanten for og ordne dagskort på trikk og slikt. For nå skulle man ut på tur.
Først var det retning Grefsen stasjon, dvs vi hadde vært det hvis ikke jeg hadde vært surrete og tok den andre veien. Så det ble en liten svipptur innom Rikshospitalet før vi dro i riktig retning.

Me løper langs skinnene og hopper på en trikk

Inngangsporten så ut som den var tatt fra Kardemommeby

Etter å ha nesten vært på Grefsen stasjon dro vi tilbake mot sentrum igjen. Hoppet av en trikk og hoppet på en ny en. Vi skulle en tur til Slottsparken og Slottet.
Vi hoppet ut ved ambassaden, den amerikanske forstås.

Skal vi ta en antiamerikansk dans?

Selv Kleppskn må besøke Slottet.

Vi satt ved statuen en stund. Sigg kjefta på de stakkars gardistene fordi ikke sto rett nok, klødde seg på nesa og slike ting. Ganske fornøyelig. Det var overskya og litt kaldt. Kleppskn er et vesen som bor i Klepp. Det er et krokodilledyr med cp-tenner (cp= cerebral parese) dvs de går litt i alle retninger. Selv om mennesker i Klepp snakker jærsk så er det uoffisielle navnet kleppsk.

Det er her alle ingeniørene bor.

Planen var å dra til Aker brygge og Kjelsås men vi hadde vært på farten i flere timer så vi droppa det. Og dro tilbake til Oslo S for å finne noe å spise og deretter vente på toget.

Sigg,Seb,Camilla og Shubbi utenfor Sentrum Scene

Det ble litt mer folksomt når mørket falt på og Kaizerfolk dukka opp i fra alle retninger.

Geir Hellraizer Kaizer

Janove The Jackal Kaizer

Helge Omen Kaizer

2,5 time med Kaizers Orchestra. Sang til det gjorde fysisk vondt i stemmebåndet, klappa og hoppa opp og ned i begistring. Stod så og si helt foran. Jeg var en mann fra å kunne stå helt helt foran. 1700 folk, det var varmt.
Seb, Camilla og Shubbi dro under Resistansen som var nest siste sang for å rekke siste tog hjem. Sigg og jeg skulle ta en buss som skulle gå klokka 1. Men det gjorde den ikke, for det var ikke før på lørdag at den gjorde slikt.
Så vi var stranda på bussterminalen og der var planen å være til halv sju om morran.
Vi var ikke de eneste som satt der og det var hyggelig. En securitymann gikk rundt og passa på og vekka alle de som sovna.
Det var litt irriterende og slitsomt. Det er grenser for hvor lenge man klarer å være våken når man allerede er sliten.
Til slutt så skjønte selv securitymannen at det var en håpløs jobb. Så han lot folk sove.

Kleppskn!
Den lever i Klepp på bussterminalen og spiser securityvakter
som ikke lar folk sove!

Dette er den dumme mannen som mistet armen fordi jeg (Sigg) ikke fikk lov til å sove!
Sucks to be him!

Enden på visa var at vi tok bussen til Gardermoen og derfra bussen hjem til Fredrikstad.
Jeg dro hjem for å sove et par timer mens stakkars Sigg skulle på skolen.
Men vi var begge enige om at det hadde vært en fin dag i Oslo, beste konserten og en interessant natt 🙂

Sola hilste god morgen ved Rygge flyplass.

Sonny

24 Februar må ha vært en av mine beste dager. Vi, altså Therese og jeg, dro til Oslo ved halv sekstida for da hadde man tre kvarter på oss til å finne fram, rote oss bort og slike ting. Therese hadde med seg nettbrettet med gps. Man skal aldri la sjansen gå i fra seg til å teste ut om slikt fungerer, selv på korte avstander. Og om den ville reagere på om vi tok en heis og ikke trappene pga rullestol. Men den oppførte seg fint og den fant fram.
Jeg har bare sett Operaen fra utsiden i bil i fart, så det var en helt annen følelse å tusle mot den. Om utside var fin så var også innsiden veldig fin. Moderne og fansy.
Vi fant greit garderoben men å finne handikappdoen var litt mer komplisert enn som så. Og siden Therese hadde fått beskjed fra lege om å ta det med ro på en superteit stomi, så var jeg sjåfør. Det gikk så bra at vi var en tur innom herredoen i samma slengen. Jeg blingsa litt på tegnet for herredo og klarte å tro at det var til handikappdoen. Så vi tusla inn og kom til vaskene og der sto en mann, et par kom ut og et par kom inn. Først tenkte vi begge at doen var bare litt lengre inn men så sier Therese: Jeg tror vi har gått litt feil. Så vi lo litt og ruslet ut igjen.

Det var enkelt å finne salen vi skulle til og damen der var veldig hjelpsom. Hun spurte Therese om hun måtte sitte i stolen eller kunne gå. Følgelig kunne man gå så vi ble anbefalt å sette å nedover i salen for å unngå kø etter forestilling. Så vi fant oss plasser på første rad. Det var såpass nærme scenen at du følte at du satt på kanten 🙂
Så begynte det og…. jeg har ikke ord. Jeg fikk gåsehud for hver sang, for hver eneste setning skuespillerne fremførte.
Og da skuespilleren som spilte Vicente sang «Dieter Meyers Inst» med en stemme som minte meg om Tom waits og musikken hans gråt jeg nesten av glede hvis du kan kalle det. Det var så spesielt.
En av mine favoritt skuespiller var hun som spilte Lucifer. Hun hadde en stemme som gav meg gåsehud fra en annen verden. Hun kunne synge skikkelig nydelig men hun kunne få en sånn råskap i stemmen. Damen hadde helt klart et talent. Musikken var spilt inn av Kaizers men laga slik at det passa inn i stykket. Og første gang i mitt liv at jeg har hørt at Rullett bli sunget på fransk men det var ikke ille.

Når det var pause så gjorde vi pent lite. Bare satt på plassene våres, snakka og leste i programmet. Rett før andre akt skulle begynne kommer en mann tuslende og spør meg om plassen ved siden av Therese er ledig og jeg svarte ja. Brått, som lynet hadde slått ned i meg, innså jeg at det var selveste Tore Renberg! Omg lzm!
Min favorittforfatter utenom å ha skrevet fantastisk bra romaner også har skrevet stykket Sonny. På et sekund var jeg som en 14 år gammel versjon av meg selv som har møtt hennes største idol eller gud om du vil. Jeg vurderte å fortelle min venn om det, men han hadde sikkert lagt merke til det og da ville det bare blitt rart.

Jeg hadde så lyst til å si til han:  Er ikke du han Tore Renberg? Og når han sa ja så ville jeg si: Jeg elsker bøkene dine og at du skriver skikkelig bra. Du er bare best! <3, men jeg gjorde det ikke. For jeg er en feiging og jeg gjorde det ikke fordi jeg ikke ville at andre skulle legge merke til han. Jeg ønska at jeg var den eneste.
Jeg var glad det var mørkt i salen for jeg rødma da.
Resten av stykket var fantastisk. Jeg hadde lyst til å gråte av glede og dø av kjærlighet. Så man kan si at jeg angrer ikke på at jeg dro for å se det. For hvis jeg ikke jeg hadde dratt så hadde jeg ikke sittet på første rad, snakka med Tore Renberg, grått, rødma, ledd og klappa til henda var såre.

En liten bonus for kvelden var at der man hadde parkert rullestolen var ved en skillevegg som skuespillerne kunne gå igjennom. For plutselig så dukker hodet til han som spilte Vicente fram, ser oss og unnskylder seg. Jeg sa at det gikk greit for vi var omtrent ferdige. Therese og jeg jobba litt som gale for å få en sekk til å sitte fast på rullestolen. Men hallo! man sperra selveste Vicente inne. Hvor kult er ikke det? 🙂

Vi var ikke hjemme før kl.1 fordi man tok siste tog hjem. Jeg fulgte Therese hjem til mine foreldres hus fordi min bror var der. Også prata vi litt til så jeg var ikke på hjemvei før kl.2 Siden jeg følte at jeg har fylt med kilovis med glede så måtte jeg gå det av meg før jeg la meg. Så gikk en tur i stjerneskinn og var bare glad og veldig lykkelig 🙂

Vår i februar

Det er vår i lufta og er i slutten av februar. Kan det bli bedre?
I dag skal jeg til Oslo sammen med Therese for å se teaterstykket «Sonny» på operaen. Gleder meg enormt 🙂
«Sonny» er basert på Kaizers Orchestra’s univers av karakterer og historier og stykket er skrevet av Tore Renberg. Og da må det være bra 🙂

Men nå skal jeg stikke 🙂

God morgen :)

Nå er dagen kommet og jeg gleder gleder meg. Sovne gjorde jeg ikke med det første fordi jeg ikke klarte helt å finne roen. Så litt trøtt i trynet er man, men det gjør ingenting. Det er lørdag, det er konsertdag, det er sol og livet er herlig 🙂

Konsertfeber

En liten oppdatering kvelden før kvelden. Jeg merker at jeg begynner å få litt konsertfeber og det kribler i hele kroppen.
Jeg har helt glemt nedtellinga fordi jeg har gledet meg over sol og vår.

Onsdagens video er Container, sang fra plata Evig Pint (2003)

Torsdagens video er Sigøynerblod fra EPen Død Manns Tango (2002)

Dagens video er Kalifornia fra EPen Maestro (2005)

Og nå skal jeg rusle i seng og prøve å sove litt.

Uten tittel

På lørdag så var jeg i dobbel bursdagsselskap til min firmenning og hans mor. Med utgangspunktet i en veldig veldig sår hals og en ganske pottetett nese så var ikke entusiasmen min på topp kan du si. Og tanke på å være sammen med en haug mennesker og i tillegg være sosial…blæh. Men jeg gikk og jeg kan ikke angre. Det var en aller tiders hyggelig bursdagsfeiring med mye god mat og kaker. Og mange hyggelige folk 🙂 Og så fikk jeg litt kvalitetstid med firmenningene mine og det var veldig koselig. Brumm fikk nok veldig mye kvalitetstid. Om han alltid var like begeistra det vet jeg ikke, men jeg kan ikke huske at han var så veldig uenig. Og når alle gjester var dratt så skulle man hjelpe til men det endte med at jeg og Heidi spiste bringebær. Først de som var som pynt rundt rullekaka og så fikk vi jammen meg også bringebærene som hadde blitt til overs. O glede! 🙂 For en liten stund så hadde man litt sommerfølelse 🙂 Brumm fikk også noen. Når man til slutt sovna så ble man vekka seinere på natta at det regna. Vårregn mot vinduet. Det var den vakreste lyden jeg har hørt på lenge. Og det var rent vanskelig og sovne igjen.
Lørdagens musikkvideo var Maskineri fra plata Maskineri (2008)

På søndag så hadde jeg en sløv formiddag og tidlig ettermiddag før jeg snegla meg over til foreldres hus for å plage min lillesøster.  Vi prata og hørte på musikk og deretter dro vi på kino sammen med (foster)bror S.Vi så Amors baller og det var en morsom film, men jeg tror jeg hadde hatt mer utbytte av den hvis jeg ikke hadde vært så utrolig ukonsentrert. S var litt snurt på meg for jeg hadde sagt at fotball kom bare til å være en liten del av filmen og det var det ikke.  Etter det spiste vi på mcern. Rett og slett fordi våres mor skulle få litt arbeidsro til å forberede undervisning til dagen etter. Det var helt greit det selv om mcernmat ikke er det beste i verden. Resten av kvelden ble brukt til å leke med søster og (foster)søster og høre på musikk og snakke om alt.

Søndagens video er Ompa til du dør fra dvden Live at Vega. Jeg liker den versjonen av sangen best, nå om dagen.

Mandagens video er Bris fra albumet Ompa til du dør (2001)

I dag har det vært vårete og vakkert 🙂 I kveld har jeg sittet som eksamensvakt og det har gått greit. Var utrolig trøtt og utrolig snufsete pga forkjølelsen men et par-tre turer ut med elever og snytepapir så gikk timene ganske fort. Den siste timen satt jeg og leste. Da var det to elever igjen som satt dypt konsentrert over eksamene sine. Jeg leste i Det usynlige barnet og andre fortellinger av Tove Jansson. Jeg leste om vårvisen til Snusmumrikken, om homsens og hans lillebror og deres skumle hendelser og Filifjonkas katastrofe. Jeg ble sittende og smile mens jeg leste. Nå skal jeg rusle i seng og sove i vårnatten og drømme om fine ting. Slik som en blå hest 🙂