Hilsninger fra London

I dag ramlet dette i min postkasse

Et forum jeg er mye aktivt på hadde sitt årlige treff. Første gangen var i 2006. Neste år så SKAL og MÅ jeg være med.

I en sofa i gågata

For rundt en måned siden ble jeg kontaktet av ei jente på nettby. Bare sånn ‘Hei,har du lyst til å gå på kino sammen med meg?’ Vi fikk ikke gått på kino fordi hun dro på en samefest i stedet (med min velsignelse) men vi møttes for å si hei. Gal gal dame men jeg likte henne fra første stund. Det er slike mennesker som du føler du har kjent lenge uten at du kjenner dem. I går møttes vi tilfeldig igjen. Jeg og Linda hadde vært en tur til Halden for å leke rundt på festningen der. Vi kom ut fra togstasjonen før jeg hørte noen si mitt navn. Der var hun! Vi vandret alle tre avgårde mot sentrum. Egentlig skulle jeg være sammen med Linda til en matbutikk som stengte seint. Men det endte med at Linda måtte gå alene dit. Jennae og jeg fant veien til sofaen i gågata og der ble vi i 3 timer og sang. Hun hadde med gitar og noter. Det var overraskende lite folk i gatene da. Men vi traff noen sjeler. Først kom det ei dame som skulle synge karaoke men slo seg ned å sang en sammen med oss for hun dro. Etter en lang lang stund kom ei annen dame som egentlig var på vei for å kjøpe røyk men hun også tok et par sanger før hun forsvant. Vi sang en haug med sanger og prøvde iherdig å finne sanger som passa til folka som gikk forbi men det ble umulig. Til slutt hadde vi tenkt til å gi oss, så kom det fire unge gutter fra Bergen forbi. De ble der til vi dro og sang. Det var kjempteartig. Og normalt synes jeg ikke gutter kan synge. Særlig de som har drukket litt. Men disse guttene sang ganske så bra. Og de ville synge Hurt av Johnny Cash to ganger.

Vi fikk inn to rare frukter, en pakke med grønn te og 32 kroner.

Jeg synes det har vært en av de beste kveldene jeg har hatt på lenge. Og den tøffeste sangen jeg har hørt noen gang går slik:

I kjøleskapet hjemme er det øl x2
Øløløløløløløløløløløl øl x2