Snart er det mine siste dager i praksis. Og når jeg tenker på det er det nesten rart at det er 5 måneder siden jeg dukket opp på praksisplassen nervøs, spent og en liten porsjon glede. Og til søndag er det altså siste dag.
Sjelen min gråter litt, hver gang jeg tenker på det. Men de 5 månedene har vært fantastiske. Jeg har gledet meg til hver eneste dag jeg har vært der. Og jeg har lært massevis av ting og tang. Og det beste fått lov til å være en del av et fellesskap. Det gikk fort fra å ha følelsen til å være én for mye på lasset til å føle seg nyttig.
Responsen jeg har fått har vært god og selvtilliten har blomstra som bare det. Så jeg får si jeg er fornøyd. 
