Men så var ikke bloggen død!!

TATAAAA! *gjør en dramatisk entré*

Endelig er Camyomianra tilbake i bloggverdenen. Hun har savnet stedet – litt.

Skal man se hva man har gjort de siste mange månedene…
Flyttinga gikk som sagt bra. Og det å bo for seg selv er en annen historie. Det var ok, men jeg kan ikke si jeg følte meg fri og hæppy. Jeg var et lite knøtt i ingenmansland. Men det hjalp at det bor ei dame i første etasje. Hun er hyggelig, prater masse og egentlig kjenner jeg henne ikke så godt – enda. Leiligheten min er søt!! Den passer til små knøtter som meg. Lavt under taket, 1 og par og 90 cm er takhøyda. Hun i første har mer normal takhøyde, men det gjør ingenting. Nå kan jeg rekke opp til røykvarselen uten å stå på en stol. Rekke opp til den øverste hylla i skapet. Minuset er de svarte edderkoppene og alle de edderkoppene som spinner sine små og store hus utenpå veggene, vinduene og taket. Jeg har begynt å male kjøkkenet. Veggene har blitt blå. Mye penere enn når de var grå. De er ikke helt ferdige. Varmen kom, jobbing og ferie… Men jeg skal male ferdig – en annen dag. Jeg har malt veggene på soverommet. De er grønne eller apple dust heter fargen. Rommet ble mye hyggeligere enn når de var hvitguleblekferskenaktige. Trist farge. Nå synes jeg soverommet er mitt og ikke et rom jeg leier.

Skolen var veldig gøy på slutten. Eksamensoppgaven var nedtur, men ingen overraskelse. Men jeg fikk 3 så jeg er fornøyd. Jeg vet at jeg kunne ha gjort det bedre hvis jeg ikke hadde fått jernteppe på diabetes 1 og 2 og alt det der. Men jeg besto og det er det aller viktigste. Nå gjenstår praksis, praksis og atter praksis før jeg kan gå opp til fagbrevet som helsefagarbeider.

Og så har det vært en del jobbing og nå har jeg ferie. Jeg har tilbrakt nesten tre uker på hytta på fjellet.  Det var bare foreldre, meg og søster. Og katta. Det var deilig. Etter to somre som har vært hektiske, masse mennesker, triste hendelser osv så var det som å komme til himmelen. To og en halv uke hvor man kunne gjøre akkurat som en ville. Spiste frokost når man våkna, så det vil si at det var ingen fellesfrokoster. Vi spilte spill, jeg fikk lese “Gutten som hadde svaret på alt” av Swarup. Nydelig bok , strikka litt, fotografert og bare sløva på en god måte. Og hatt fine samtaler inn i natten.

Vel det er i store trekk det Camyomianra har bedrevet tiden sin med og håper at hun ikke bruker like lang tid på neste innlegg.

Nøkkel

Nå har jeg fått nøkkelen til leiligheten. Min min min og bare min leilighet.
Etterpå skal jeg, pappan og mamman bort dit for å sette fra oss noen ting og se på den i sammen. Jeg er litt glad nå. Men også sliten. Har jo også hadde skole i dag. Gøy gøy gøyest.

Trappa har sving og 13 trinn.

3 søndag i advent

Det er 14 desember.
I dag.
I dag er den 14 desember.

Jeg har begynt å rydde på rommet. Slik at det blir så kaotisk i hodet mitt også. Det går kjempesakte. Hører på cder på en cdspiller som bruker mer tid på å lese cden enn å spille den. Det eneste som fungerer er kassettspilleren. Men den eneste kassetten jeg har på rommet nå er Slade på B-sida og Wings på A-sida. Og den har jeg hørt mange mange ganger.

Så har jeg fyllt en eske med cder og filmer og fortsatt er ikke dvdhylla tom. Bøkene tør jeg ikke å begynne med fordi jeg ikke har peiling på hvilke jeg vil ha med. Brev og brevpapir har sin egen boks fra før av. Og kosedyra kommer helt til slutt.

I går jobba jeg på morran. Det var kjempekoselig utenom at den som hadde vært på kvelden hadde gjort en dårlig jobb så det ble mer på meg. Det som virkelig som gjorde meg ordentlig sur, uheldigvis var det helt på slutten av vakta, var at personen hadde handla for brukeren men ikke ført inn i regnskapet og lagt ved kvittering. Kvitteringa fant jeg når jeg la tilbake bankkortet etter jeg hadde vært å handla. Og når det attpå til mangler penger… Jeg ble oppgitt, jeg tella til jeg så kronestykker med vinger og regnskapsarka ble grønne. Jeg er ikke supergeni i matte, men pluss og minus er ikke vanskelig og det er hvertfall en ting jeg tar veldig seriøst er regnskapet hos brukerne. Og omsorgsbiten forstås, men den tar jeg som selvfølge jeg tar alvorlig.

Men etter jobben var det bursdagsfeiring av min mors kusine. De hadde endelig fått orden i leiligheten de kjøpte føre sommerferien. Det var kjempekoselig der. Jeg glemte å ta bilder av stedet. Jeg fikk bursdagspresangen min da. Det var vannkoker, kaffetrakter og brødrister. Så je får bare flytte jeg da.

Nå skal jeg pakke de siste julegavene jeg har kjøpt inn.

Skriiik!! Jeg skal flytte!

Jeg har lurt på siden fredag hvordan jeg skulle skrive et innlegg på bloggen min som jeg nesten har tatt kverken på. Men uansett…siden fredag har jeg nesten følt meg eksplosiv av glede, forvirring, tristhet…you name it. For jeg skal nemlig flytte. Etter nesten 25 år er det på tide å flytte ut. Hadde nok gjort det tidligere hvis studier hadde valgt det slik, men gang ei. Og jeg synes det er en anelse flaut at det er først nå jeg kreker meg ut av redet. Men nå skal det bli deilig. Jeg gledergruer meg, men mest gleder meg, til å flytte.
Det blir rart.

Nå skal jeg sove eller dusje. Valgets kvaler :p
Ellers har jeg vært igjennom en praksisperiode som gikk først til helvete men så gikk resten kjempefint.
Jobba de dagene jeg ikke har hatt praksis og i morgen er det skole igjen. Og jeg er sliten. Kunne nok ha trengt en uke med ferie. Eller ikke. En helg hadde vært nok.

God natt

Livet mitt

Liverpool var fantastisk og jeg savner stedet. En dag livet mitt blir rolig og jeg ikke er så trøtt, så skal jeg skrive om det. Men ikke i dag.
På mandag begynte jeg på helsefagarbeieder utdanninga. Det er tøft, morsmomt, interessant, lærerikt og veldig slitsomt. Huet er fyllt av kommunikasjon og hygiene. I morgen blir det samfunnsfag. Og da tror jeg hodet mitt blir veldig fullt. På lørdag skal jeg jobbe. Kan bli deilig, men akkurat nå føler jeg det ikke slik.
Nå er jeg sliten, shunten er litt på bærtur og lufta på skolen kan ikke kalles luft så hjernen har vel mista mange gode hjerneceller de siste dagene.

Men jeg er stort sett glad om dagen men med dystre og deprimerende tanker som prøver å ta over livet mitt.

Liverpool

I morgen/idag skal jeg dra til Liverpool. Det e konfirmasjonsgaven fra våre foreldre til søstera mi.
Jeg gleder meg veldig til å dra. Skal skrive om det når jeg kommer hjem.

Høstluft

Det var kaldt når jeg skulle dra hjem fra jobben i kveld. Og ja det er jobb. Det kjennes litt rart å si det, Men gud så deilig. Jeg tjener mine egne penger og jeg får praksis. Jeg liker sånne avtaler. Jeg vinner. Nå er jeg sliten, vondt i halsen og en begynnende senebetennelse. Den er åhåhåh…, men ikke åhåhåh nok til at jeg gidder å bruke paracet. Vakta gikk strålende og jeg tror jeg kan bli gærn hvis jeg er der for mye om gangen.
Bare samtalene med brukeren er på grensa til galskap. Slik som den i kveld.

Det kommer en reklamesnutt om at Beat for Beat er tilbake på nrk.

Bruker: Mann ja!!

Jeg: Ja på fredag så kommer Beat for beat igjen. Det er vel bra?

Bruker: Ja!!

Jeg: Ja for nå har Ivar Dyrhaug hatt laaaaang ferie, så nå er det på tide at han kommer tilbake og synger fine sanger for oss.

Bruker: Ja, mann

Jeg: Ja Dyrhaug kommer på fredag. Og nå tror jeg han sitter hjemme sammen med kona si og spiser terteskjell og drikker øl.

Bruker veldig begeistret for den tanken : Jaaaa!

Jeg: Og når Ivar kommer på tven til fredag så vet han at du ser på og da vinker han sikkert til deg. Jeg tror han gleder seg veldig til å se deg da.

Bruker: ler og er v e l d i g enig

Og slik gikk samtalen resten av kvelden, helt til jeg gikk. Det siste brukeren spurte om var om Ivar Dyrhaug kom til å komme på fredag.

Den 29 var jeg en liten tur på Rikshospitalet for å snakke med legen der. Denne gangen var det Tryggve Lundar og det var en artig opplevelse. Stort sett snakka han direkte med mamma. Først trodde jeg at han hadde en alvorlig skjeling som gjorde at begge øya så til siden, men så tenkte jeg at det ville gjøre det komplett umulig å operere på folk. Hvis han i det hele tatt gjør det nå. Men Lundar var en kjempehyggelig mann og han virka oppriktig interessert i meg og shunten min. Han sa at det var virkelig sørgelig at en slik fin gammel shunt skulle begynne å svikte nå. Så ble jeg fortalt at de ikke hadde peilig på hvorfor jeg hadde de plagene  jeg har og han kunne gjerne rote rundt i hodet mitt, men ville nok gjøre ting vondt verre, fordi han visste ikke hva han skulle se etter. Og det er jeg enig.

Og her om dagen fant jeg denne artikkelen i et tidsskrift for den norske legeforening, (har lest det tidligere men glemt det igjen)
Den er litt positiv synes jeg og jeg føler meg ikke så totalt alene her i verden vannhodet mitt.
Jeg har lyst til å skrive et innlegg her om vannhode men det får bli en annen dag.

Siste søndag i august

Plutselig så har jeg dette behovet for å skrive selv om kanskje kvaliteten blir en anelse dårligere.
Men akkurat nå føler jeg at hvis jeg ikke skriver så eksploderer jeg.

I dag er det siste dagen i praksisen og jeg skal dra om litt over en time. Egentlig skulle jeg hjelpe til med et
bursdagssselskap der men det blir heller makrellsteking pga sykdom. Og jeg kan ikke klage. For formen er ikke helt på topp. Litt vondt i halsen og føler meg litt sliten. Men jeg gleder meg veldig til å komme på praksisen i dag! Det er flere jeg må fortelle den gledelige nyheten om at jeg kan jobbe som tilkallingsvakt der, og at jeg har kommet inn på skole. Noen ganger blir jeg så glad at jeg rent blir sliten av det.

I morgen skal jeg først være med fostersøster til tannlege og deretter skal jeg se finalen i Northern Ireland Trophy, altså snooker. Jeg vet at helten min Ronnie O’Sullivan har kommet til finalen og søster skal se den live i dag. Jeg må nøye meg med opptak i morgen. Men jeg gleder meg veldig. Og jeg synes snooker er så mye bedre enn fotball.

Oppi inni skyene…

På onsdag fikk jeg en telefon fra saksbehandler på NAV om at de hadde funnet ut at de ville betale for kurset mitt. Men selvsagt måtte telefonen oppføre seg dårlig, så jeg turte ikke helt å glede meg ordentlig til dagen etter. Da rusla jeg ned på NAVkontoret og fikk deltakerkontrakten underskrevet. Så da skal det bli helsefag-
arbeiderkurs på meg, fra 15 september.
Og som ikke det er nok så får jeg lov til å jobbe i tillegg. Det er jo herlig fordi sjefen på bofellesskapet
har spurt lenge om jeg kunne få spurt nede på NAV om det.

Så jeg tror jeg er oppi inni skyene litt glad

Praksisen

Snart er det mine siste dager i praksis. Og når jeg tenker på det er det nesten rart at det er 5 måneder siden jeg dukket opp på praksisplassen nervøs, spent og en liten porsjon glede. Og til søndag er det altså siste dag.

Sjelen min gråter litt, hver gang jeg tenker på det. Men de 5 månedene har vært fantastiske. Jeg har gledet meg til hver eneste dag jeg har vært der. Og jeg har lært massevis av ting og tang. Og det beste fått lov til å være en del av et fellesskap. Det gikk fort fra å ha følelsen til å være én for mye på lasset til å føle seg nyttig.
Responsen jeg har fått har vært god og selvtilliten har blomstra som bare det. Så jeg får si jeg er fornøyd.